I det siste har jeg tenkt mye på en del. Om de rundt meg vet hvor mye de betyr for meg. satt nemlig og hørte nyheter fra den mills fabrikken.
og om jeg plutselig forsvant, om de etter meg vet at jeg satte pris på dem.
Jeg er kanskje ikke så flink til og vise det lenger, snakker ikke med alle like mye lenger.
Men de som virkelig kjenner meg, håper jeg de vet jeg er glad i de.
Jeg lever for barna mine og ikke minst de slitsomme dyra ;) Alltid satt pris på mamman og pappan min, selv og det kanskje ikke virker sånn..
Glad i alle søskene mine også.Tantebarn og søsksenbarn å ;)
Og vennene mine er jeg så glad for at jeg har jo ;) Uten de hadde jeg ikke vært her jeg er idag..
Noen betyr mer enn andre, men ingen på samme måte. Vanskelig det der. Noen får frem det beste i meg,
mens andre får meg til og ta vanskelige og riktige valg, mens andre stiller opp uansett.
Kan jo remse opp en remse med navn men hopper over det.
Uansett jeg håper jeg at dere vet at jeg er glad i dere, noen mer ann andre.
Men dagen forsatte jo ikke i disse tanker.
Jeg besøkte jo Mike. Det er eksen min. Det er godt vi er så gode venner.
Jeg er vel den jenta som aldri klarer og være uvenn med en eks.
Han jeg har barn med og er gode venner. Kan forstå at de nye kjærstene kan bli sjalu å.
Men jeg er jo ingen trussel, lilker bare å være venner med de fleste, dum naiv Jeg? hehe
Nei nok om dette. henta pappan min på gardemoen i natt å, deilig og han tilbake i byen.
Så idag ringte de fra ett sted jeg levere søknad, jobb altså, de ville jeg skulle komme på jobb interjuv.
Så i morra må alle ønske meg lykketil ;)
ha en flotters kvelød videre.